Frelse tilbys ikke uten forpliktelser

Invitasjonen til å følge Jesus er åpen for alle, men i motsetning til hva noen tror har det å følge Jesus visse forpliktelser. Nei, det er ikke forpliktelsene som frelser oss, men det sier seg jo selv at vi ikke kan påstå at vi følger Jesus hvis vi går i en helt annen retning enn Ham.

Jesus ga klare retningslinjer for de som ville følge Ham, og understreket kostnaden og forpliktelsen som kreves. I vår individualistiske verden så høres kanskje ikke dette så “attraktivt” ut, men popularitet var ikke det viktigste for Jesus. Kallet til å følge Ham var ikke en oppfordring til selvrealisering, men heller en oppfordring til selvfornektelse og etterfølgelse.

"Store folkemengder fulgte Ham. Han vendte seg mot dem og sa: 'Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnaden for å se om han har nok til å fullføre det – slik at han ikke, etter at han har lagt grunnmuren og ikke er i stand til å fullføre, alle som ser det, begynner å håne ham og sier: ‘Denne mannen begynte å bygge og var ikke i stand til å fullføre’? Eller hvilken konge, som går til krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og vurderer om han er i stand til med ti tusen mann å møte ham som kommer mot ham med tjue tusen? Eller ellers, mens den andre er langt borte, sender han en delegasjon og ber om fredsbetingelser. På samme måte kan ingen av dere være min disippel hvis han ikke gir avkall på alt han har.'"  — Lukas 14:25-33

Når Jesus taler om å hate sin far og mor, er det ikke en oppfordring til å behandle våre foreldre dårlig. På den tiden brukte man slike overdrivelser for å understreke viktige poenger—akkurat som Jesus sier i Matteus 18:9: "… hvis ditt øye får deg til å synde, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå inn i livet med ett øye enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild." Slike overdrivelser ble brukt for å understreke viktigheten av et poeng.

I Lukas 14:25-33 er det tydelig at Jesus stiller spesifikke krav til dem som ønsker å følge Ham, og at dette ikke er en beslutning man skal ta uten å tenke gjennom konsekvensene. Flere andre steder bekrefter Jesus samme budskap, og det kommer tydelig frem i Bibelen at det å følge Jesus krever overgivelse (Matteus 10:37-39, Matteus 16:24-25, Markus 8:34, Lukas 9:23).

Noen vil kanskje påstå at dette kun gjelder dem som ønsker å være disipler av Jesus, men Bibelen har ikke forskjellige nivåer av kristne. Det finnes ikke et første nivå hvor man kun tror, og et neste nivå hvor man kan velge å bli en disippel. Ja, vi kan vokse i troen og bli mer og mer lik Jesus, men inngangsporten er at vi ønsker å følge Ham.

Kan jeg leve i synd og fortsatt være frelst?

Jeg har møtt folk som spør "Kan jeg leve i synd og fortsatt være frelst?" og det korte svaret er "Nei!". I Lukas 6:46 spør Jesus: "Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre,' og gjør ikke det jeg sier?" Med andre ord, å kalle Jesus for Herre skulle ikke bare være en rituell bønn—det krever også at vi adlyder det Han sier. Om man kun kaller Jesus for Herre som en religiøs bekjennelse, uten at det påvirker måten vi lever på, vil vi en dag oppleve å bli stående utenfor himmelporten. Dette skjedde for en gruppe karismatiske “kristne” i Matteus kapittel 7.

Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?» Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!» — Matteus 7:21-23

Om det å bekjenne Jesus som Herre hadde vært mer enn kun en religiøs bekjennelse for dem Jesus taler om her, ville de ha gjort Guds vilje og ikke drevet med lovløshet.

Løftet om evig liv gis til alle mennesker, og Jesus er sannheten, veien og livet for alle som vandrer på den veien Han viser oss. Men løftet om frelse og evig liv innebærer visse forpliktelser. Hvis vi ikke er villige til å ta imot Guds gave ved å respondere i tro, kan vi heller ikke motta gaven Gud tilbyr.

Historien om den rike unge mannen i Matteus 19:16-22 illustrerer dette godt. Han kom til Jesus fordi han søkte evig liv—noe Jesus kunne gi ham. Men Jesus gir ikke mannen evig liv helt uten videre. Han sier til mannen: “… gå og selg det du eier og gi det til de fattige […] og kom, følg Meg! …” (v. 21). Det Jesus egentlig sa, var at om mannen ønsket å følge Jesus, måtte han være villig til å gi Jesus alt. Men dette hadde ikke mannen lyst til å gjøre, og derfor står det: "… Men da den unge mannen hørte disse ord, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom …” (v. 22)

Evig liv var tilgjengelig for denne mannen, og i dag er evig liv tilgjengelig for alle som velger å kapitulere og gi Jesus alt. Men på samme måte som denne mannen ikke var villig til å gi Jesus alt, finnes det mennesker i dag som bekjenner Jesus som Herre, men som ikke er villige til å gi Ham alt. Til disse vil Jesus si: "Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre,' og gjør ikke det jeg sier?" (Luk 6:46).

AKTIV TRO ER KRITERIET

Frelsen er tilbudt alle, men Bibelen har faktisk krav til hvordan den oppnås. Bibelen gjør det klart at tro er nødvendig for frelse:

For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. — Johannes 3:16

For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. — Romerne 10:9-10

Frelsen er tilbudt alle, men Bibelen har faktisk krav til hvordan den oppnås. Bibelen gjør det klart at tro er nødvendig for frelse. Men hvis vår tro ikke viser seg i våre handlinger, sier Bibelen at vår tro er død—eller med andre ord, nytteløs. Vi kan si at vi tror, men troen vil ikke ha liv i seg til å utrette det den skal—den er død.

For slik som kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger. — Jakob 2:26 (Les 2:14-26 for sammenhengen).

Hvis du hevder å “tro på Jesus” men fortsetter å leve i synd, viser dine handlinger at din tro fortsatt er død. Kanskje du “føler” at du har tro, men uten gjerninger har ikke troen blitt gjort levende. Med andre ord har den ikke blitt aktivert ennå.

Når noen begynner å følge Jesus og lever i henhold til Hans instruksjoner, går deres tro fra å være passiv til aktiv. Den går fra å være en teori om Jesus til en aktiv virkelighet i vedkommendes liv. Når troen på denne måten blir knyttet sammen med måten vi lever på, sier Bibelen at vår tro blir “… gjort fullkommen …”.

Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene? — Jakob 2:22

Hvis vi virkelig tror på Jesu budskap, vil det være en respons fra vår side som viser at vi tror budskapet vi har hørt. Da taler ikke Bibelen om en passiv tro som ikke kan ses i måten vi lever på—da taler den om en tro som “… virker sammen med våre gjerninger …”.

Hvis du står midt i veien og jeg ser en lastebil komme, og jeg roper til deg: "Gå ut av veien, det kommer en lastebil!" er det ikke nok å bare tro på det jeg sier. Hvis du hører meg, men velger å bli stående i veien, vil du bli påkjørt uansett om du trodde meg eller ikke. Invitasjonen til å følge Jesus er gitt til alle, men den har betingelser. Du kan ikke følge Jesus og samtidig gå i motsatt retning av hvor Han er på vei. Dette betyr at du ikke kan følge Jesus og fortsette å leve i synd.

Dette betyr ikke at du ikke er frelst om du faller i synd, men hvis ikke din motivasjon er å adlyde Jesus, går du ikke i samme retning som Ham. Hvis du faller i synd, kan du bekjenne den, og Han har lovet å tilgi oss og rense oss fra all urett (1. Joh 1:9). Men hvis du ønsker å fortsette å synde mens du følger Jesus, må du ta et valg: vil du følge synden eller Jesus?

Charles G. Finney som en hipster

Hvordan hadde det vært å høre på Charles G. Finney forkynne om han hadde vært en moderne "hipster". Vel, det kan ChatGPT hjelpe oss med. Jeg spurte ChatGPT om den kunne lage en fiktiv tekst for meg, hvor den skulle fremstå som Charles Finney, i en moderne hipster utgave, og forkynne evangeliet — og her er resultatet:

Listen Up, Y'all: Time to Get Right with God

Yo, listen up, people! I got something super important to say. The Big Man Upstairs, the One who made everything, is calling you to get right with Him. Don't sleep on this; time's ticking, and the door to a better life won't stay open forever.

You're Lost, But You Don't Gotta Stay That Way

Look, we're all messed up, doing things we shouldn't, chasing stuff that doesn't matter. We're lost, and if we don't change, we're headed for a dead end. Real talk: if you keep living like this, you're setting yourself up for disaster.

God Sees You, For Real

Get this: God is everywhere. He knows what you're up to, what you're thinking, even what's in your heart. You can't hide from Him. He's the ultimate Boss, running the whole show.

There's Hope, Though

But check it out, there's good news. God loves you so much that He sent His Son, Jesus, to take the hit for us. Because of Him, you can break free and live a life that's actually worth living. That's what grace is all about, y'all.

Time to Change

So what you gotta do? Turn your life around. Which means you gotta stop doing the bad stuff and start living for something bigger. This ain't just talk; it's about changing your whole vibe, inside and out.

The Reward is Lit

If you make that change, you're looking at eternal life. We're talking endless happiness, peace, and chillin' with God forever. But if you ignore this, you're locking yourself out, and trust me, you don't wanna be on the outside looking in.

--- Don't Wait, Act Now ---

Time's running out. Don't put this off, thinking you'll get to it "one day." Today's the day. Make the move, and get right with God.

Er lydighet et skjellsord?

Når man hører ordet "lydighet", går tankene ofte i retning av undertrykkelse og underkastelse i en negativ forstand. Dette er ikke så rart, for ofte benyttes ordet i en negativ kontekst. Enten det er barn som ikke oppfører seg og må lære å adlyde foreldrene sine, kriminelle som må adlyde loven, eller kultledere som krever full lydighet fra folket sitt.

Men lydighet er ikke synonymt med undertrykkelse. Faktisk ville samfunnet vårt ikke fungert uten at folk hadde et visst nivå av lydighet overfor landets lover, og det ville vært kaos i familiene om barn aldri hørte på hva foreldrene sa. Lydighet er en nødvendig byggestein for et velfungerende samfunn som bidrar til struktur og orden – som igjen skaper rom for samarbeid og felles velferd.

Men i den tiden vi lever i, blir lydighet nesten sett på som et banneord. Dette skyldes delvis de kulturelle trendene vi ser, hvor unge mennesker blir indoktrinert til å tro at den eneste de bør adlyde, er seg selv. Dagens mantra er "følg hjertet ditt!". Det høres fint ut, men dette er en fryktelig dårlig idé, for hvis man alltid skulle gjøre som man føler for, ville livet bli ganske kaotisk. Derfor er det viktig å lære å gjøre det som er riktig, rett og slett fordi det er riktig, og ikke nødvendigvis fordi det føles riktig. Dette er kanskje en av de mest verdifulle tingene vi kan lære våre barn.

I en æra der individualisme og selvrealisering er høyt verdsatt, må vi ikke glemme viktigheten av lydighet, men det betyr ikke en blind følging av regler.

Å lyde Gud

Når det kommer til tro, er lydighet et sentralt tema. Gud, som tross alt er den allmektige skaperen, er i en posisjon der det å kreve lydighet verken er upassende eller egoistisk.

Vår regjering har en viss rett til å kreve lydighet på grunn av dens posisjon, men Gud er en mye høyere autoritet – enten vi liker det eller ikke. Fordi Han er den Han er, må vi akseptere at Han har rett til å kreve en langt høyere grad av lydighet enn selv vår regjering eller andre jordiske autoritetsfigurer.

En annen form for lydighet

Men det er en viktig forskjell mellom den typen lydighet Gud ønsker og den typen lydighet som jordiske institusjoner etterspør. For regjeringen betyr det ikke noe om vi ønsker å adlyde landets lover, så lenge vi bare gjør det. De kommer ikke til å spørre: "Ville du egentlig betale skatt?" eller "Ønsket du å kjøre i henhold til fartsgrensen?" Så lenge du følger reglene, er de fornøyd.

For Gud er lydighet viktig, men Han er ikke bare ute etter selve handlingen av lydighet. Han ønsker at vår lydighet skal komme fra hjerte – altså at vi adlyder Ham fordi det Han ønsker er det vi ønsker. Dette blir veldig klart i Jesu undervisning i Matteus kapittel 5.

Her sier han blant annet at det ikke er nok å bare la være å drepe; hvis man er sint på sin bror uten grunn, er man i fare for dommen. Han sier også at det ikke er nok å bare unngå å begå ekteskapsbrudd; den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

Det Jesus sier er at det ikke er nok bare å overholde loven – Gud vil at vi skal ønske å overholde loven. Gud ser ikke bare på de ytre handlingene. Han ser på hjertet bak handlingen, og for Ham er det ikke nok å kun utføre handlingen, om ikke hjertet er med.

Dette gjør det å overholde Guds bud til en umulighet, på grunn av vår syndige natur. Nettopp derfor sier Jesus at ingen kan se Guds rike om han ikke blir født på ny (Joh 3:3). For selv om vi, ved å ta oss sammen, kanskje klarte å overholde budene, er det en umulighet å alltid gjøre det av hjertet. Selv om vi blir sinte, klarer vi forhåpentligvis å ta oss sammen så vi ikke dreper den man er sint på — men for Gud har vi allerede brutt Hans bud når vi ble sinte.

En refleksjon av hjertets tilstand

Gud ønsker ikke at vår lydighet skal være et uttrykk for vår selvbeherskelse. Han ønsker at vår lydighet skal være en refleksjon av vårt hjertes tilstand, og derfor er den lydigheten Gud søker mye dypere enn kun det å overholde bud og regler.

For Gud er vår lydighet et uttrykk for vår tro og tillit til Ham, og i bunn og grunn ønsker Han ikke at vår lydighet skal være motivert av frykt for straff. I 1. Johannes 4:18 står det at "… den fullkomne kjærligheten driver frykten ut …" og at den som frykter ikke er "… gjort fullkommen i kjærligheten …". Samtidig sier Johannes at "… den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen …" (1. Joh 2:5), og at "… dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud …" – men så legger han også til at "… Og Hans bud er ikke tunge å bære …" (1. Joh 5:3).

Man kan godt undre seg over at Johannes skriver at "… Hans bud er ikke tunge å bære …", for hvis man husker hva Jesus sa i Matteus 5, så var Hans bud mye strengere enn de gamle bud og regler. Forskjellen er at Jesu bud ikke er basert på frykt for straff, men et uttrykk for kjærlighet – og da blir ikke budene tunge å bære.

Hvis du elsker noen, er det utrolig hva du kan få deg selv til å gjøre for å vise din kjærlighet. Men om du skulle gjøre de samme tingene fordi du var redd den du elsker ville slå deg, hvis du ikke gjorde det — da hadde plutselig de samme tingene blitt en tung byrde.

Når vår lydighet mot Gud er basert på frykt for straff, blir hellighet en uendelig tung byrde man aldri helt føler man klarer å løfte. Men når vår lydighet mot Gud er basert på kjærlighet, blir hellighet vårt hjertes lengsel og ikke noe man bestreber seg etter ut av pliktfølelse.

Et annet viktig element her er også at når vi blir født på ny, gir Gud oss den kraften vi behøver for å kunne leve hellig. Med andre ord kommer Han og hjelper oss ved at Han forandrer oss fra innsiden ved sin Ånd og skaper nye lengsler og ønsker i vårt indre. Det er fortsatt vi som må ta valget om vi ønsker å følge Ånden eller kjødet, men når vi velger Ånden gir Han oss den kraft vi trenger.

Kun kjærlighet er godt nok

For Gud er det ikke godt nok bare å overholde budene — Han ønsker vårt hjerte. I Lukas 18:9-14 forteller Jesus en historie om en fariseer og en toller. Fariseeren hadde klart å leve opp til budene og var ikke flau for å gjøre kjent hvor god han hadde vært. Tollereren derimot visste godt at han ikke hadde klart det, og hans anger kommer ut i et hjertesukk: "Gud, vær meg synder nådig!"

Han hadde ikke klart å leve opp til budene like godt som fariseeren, men det er ikke fariseeren som Jesus roser i denne historien. Tvert imot står det at det var tolleren som "… gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus …".

Hvis hjertet ikke er på riktig plass, så spiller det ingen rolle hvor god du er eller hvor hellig du lever. Men om hjertet er på riktig plass, så sier David at "… så høyt som himlene er over jorden, så stor er Hans nåde …". Hva er hjertets rette holdning? Det kommer i slutten av verset: "… mot dem som frykter Ham …".

Denne frykten er ikke frykten for straff, men en sann erkjennelse av at Gud er den allmektige Herre og Gud – erkjennelsen av at Han er hellig og rettferdig. Det er ikke den frykten som Adam og Eva hadde når det står at de gjemte seg for Gud, men det er den frykten som Josef hadde, når det står at han forlot kappen sin og løp fra Potifars hustru, da hun søkte å forføre ham. Kong Salomo sier denne “… frykten for Herren er å hate det onde …” (Ords 8:13). Hvorfor? Fordi vi elsker Gud og ønsker å holde oss langt borte fra alt som kan komme mellom oss og Gud.

Den lydigheten Gud søker handler ikke kun om å følge bud og regler, men om å ha et hjerte fylt av ærefrykt og kjærlighet til Ham. Dette vil føre til at du holder deg borte fra alt Han ikke liker, men motivet ditt vil være å dra nærmere Gud. Kanskje du som David faller og roter ting til, men fordi du elsker Gud, vil du reise deg igjen, erkjenne din synd og fortsette å dra nærmere Ham.