- Ronald Gabrielsen
- 7 min lesing
Tungetale og Dåpen i Den Hellige Ånd
DEL 1/2
DEL 2/2
NOTATER:
Når man taler om dåpen i Den Hellige Ånd, er tugetale ofte det første mange tenker på, og dette er egentlig litt synd, for dåpen i Den Hellige Ånd er mye mer enn det å tale i tunger.
Jesus sa at hovedgrunnen til dåpen i Den Hellige Ånd var kraft til å være effektive vitner for Ham.
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.» — Apostlenes Gjerninger 1:8
Men at dåpen i Den Hellige Ånd ikke kun handler om tungetale betyr ikke at tungetale ikke er viktig, eller at det er noe vi som kristne ikke trenger.
Paulus sier rett ut at han ønsket alle skulle tale i tunger.
Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger… — 1. Korinterbrev 14:5
Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. — 1. Korinterbrev 14:39
En merkelig gave
En grunn til at denne gaven er så kontroversiell er uten tvil at det er en litt merkelig gave. Men er ikke det også litt typisk Gud? Han gjemme sine velsignelser i noe som for det «intellektuelle» mennesker er dårskap, slik at vi må bli som barn for å kunne ta imot.
Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Og Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. — 1. Korinterbrev 1:27
Disse ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til, for de er som dårskap for ham. Han kan heller ikke kjenne dem, for de bedømmes åndelig. — 1. Korinterbrev 2:13-14
Contrary to what may be a common perception, studies suggest that people who speak in tongues rarely suffer from mental problems. A recent study of nearly 1,000 evangelical Christians in England found that those who engaged in the practice were more emotionally stable than those who did not.
At noe høres merkelig ut for det naturlige mennesket er aldri en garanti for at det ikke er i fra Gud — det er mange «merkelige» ting i Bibelen.
Hva er tungetale?
Det ordet som er brukt i grunnteksten er ordet Glossolalia, (fra Gresk glōssa, “tunge,” og lalia, “snakke”).
Så det som står på grunnteksten er ganske enkelt at de skal snakke i andre tunger, eller andre språk.
Ut fra hva Bibelen lærer, er det andre språk som man ikke har lært på naturlig vis. Det er en overnaturlig gave hvor du taler i henhold til hva Den Hellige Ånd leder deg til.
Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. — Apostlenes Gjerninger 2:4
FORSKJELLIGE SLAGS TUNGER
Litt av forvirringen rundt hva Bibelen lærer, når det kommer til tungetale er at noen går glipp av at Bibelen taler om forskjellige former for tungetale.
Den taler om tungetale som jordiske språk folk fra andre nasjoner kan forstå (Apostlenes Gjerninger 2)
Den taler om tungetale ingen kan forstå, foruten Gud (1. Korinterbrev 14:2)
I 1. Korinterbrev 13:1 om «... menneskers og englers tunger ...».
Noen går veldig opp I at tungetale kun er en gave Gud gav de første kristne for å hjelpe dem med å spre evangeliet.
Men man finner ingen eksempler på at tungetale ble brukt i forkynnelsen av evangeliet og det står heller ikke noe om at Apostlene beholdt de forskjellige språk de taler på Pinsefestens dag.
Noen vil bruke ApG. 10 som eksempel, men der var ikke tungetalen et tegn for de vantro, men heller for de troende.
Det er tydelig at den tungetale som Paulus taler om to forskjellige slags tungetaler i 1. Korinterbrev 14 og den han taler om i vers 2, er annerledes enn den tungetale man leser om i Apostlenes Gjerninger 2 — men det går du glipp av om du bare leser overfladisk.
I 1. Korinterbrev 14:2 sier han at den som taler i tunger «... ikke taler for mennesker, men for Gud ...» og at «... ingen forstår ham ...». Men i vers 5 og 13 taler han om å tyde tungetale. Så med andre ord er det en tungetale som ved Guds hjelp kan tydes.
I 1. Korinterbrev 14:22 sier Paulus «... Derfor er tunger til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro ...», men i neste vers sier han at hvis en vantro kommer inn og hører oss tale i tunger så vil de si vi er gått fra fortanden.
I 1. Korinterbrev 14:19 sier Paulus at i menigheten vil han heller tale med forstanden, men i vers 26 sier han at når menigheten kommer samme så skal «tungetale» være en del av det som skjer.
Om du bare plukker ut løsrevne vers kan du fort komme til den konklusjon at Paulus ikke ønsker vi skal tale i tunger, men i andre vers så sier han helt konkret at «... Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger ...» (vers 5).
En god ting å gjøre er også å prøve å lese 1. Korinterbrev 14 i lys av hva du leser i Apostlenes Gjerninger.
Undervisningen i 1. Korinterbrev 14 er undervisningen man ser levd ut i Apostlenes Gjerninger.
Når man gjør det så ser man f.eks. at de ikke hadde noe problem med tungetale i offentlig forsamlinger.
Vi ser ingen eksempler på at de advarer mot tungetale.
Vi ser også tungetale noen ganger bli knyttet sammen med det å tale profetisk.
Bibelen taler mye om tungetale
Noen vil si at Bibelen ikke fokuserer på dette med tungetale, men da tror jeg ikke du har lest Bibelen særlig nøye.
For det første sier Jesus helt konkret at de som tror skal tale i tunger.
Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødelig, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.» — Markus 16:17-18
Når Paulus underviser om de åndelige gaver er tungetalen den gaven som får mest oppmerksomhet.
Faktisk så bruker han et helt kapittel kun på dette emnet.
I Apostlenes Gjerninger er det flere avsnitt som direkte snakket om tungetale og i de avsnitt hvor ordet tungetale ikke blir nevnt kan vi ut fra sammenhengen forstå at det var dette som skjedde.
Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. — Apostlenes Gjerninger 2:1-4
Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og de troende som var omskårne ble forskrekket – alle de som var kommet sammen med Peter – over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud … — Apostlenes Gjerninger 10:44-46
Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profeterte. — Apostlenes Gjerninger 19:5-6
Det er også avsnitt hvor tungetale ikke direkte er nevnt, men om man leser disse avsnitt i lys av den vekkelsen som startet i Apostlenes Gjerninger 2 og i lys av de andre avsnitt vi har lest, så er det tydelig at tungetale var en del av det som skjedde.
Da de var kommet ned, ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. — Apostlenes Gjerninger 8:15-17
Hva er hensikten med tungetale?
Hva hensikten er kommer an på hvilken form for tungetale man snakker om.
Taler man om tungetale som skal tydes eller som er et annet jordisk språk så er hensikten å herliggjøre Gud, stadfeste evangeliet eller bygge opp menigheten.
Men om man taler om den tungetale Paulus nevner i 1. Korinterbrev 14:2 så er hensikten å styrke min eget indre menneske, eller min ånd.
Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten. — 1. Korinterbrev 14:4
Men dere, elskede, idet dere oppbygger dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd, hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig liv. — Judas 1:20-21
Å be for ting som ligger utenfor min egen forstand.
For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud, for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. — 1. Korinterbrev 14:2
Hvorfor trenger vi å tale mer i tunger?
Når man ser på menighetens tilstand her i vesten så er det tydelig at det ikke er bedre musikk, kulere ungdomsarbeid, osv. som vi trenger. Det er heller ikke bedre teologi eller kløktig uttenkt bibelundervisning vi trenger — vi trenger Åndens kraft.
Helt klart så er god og sunn forkynnelse av Guds Ord viktig og trosstyrkende. Men Guds Ord er mer enn tom teologi. Vi trenger Den Hellige Ånd for å kunne dra fult utbytte av forkynnelsen.
Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg. Men dere vil ikke komme til Meg så dere kan ha liv. — Johannes 5:39
Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv. — Johannes 6:63
Det som gjorde at de første kristne snudde opp ned på den daværende kjente verden var ikke deres doktorgrad innen teologi og ledelse — det var Åndens kraft.