- Ronald Gabrielsen
- 4 min lesing
En av de dypeste sannhetene i den kristne tro er rettferdighetens betydning, som står i sentrum for vår frelse. Dette kan høres gammeldags eller abstrakt ut, men det handler i bunn og grunn om å bli gjenopprettet til et rett forhold med Gud – der skyld og skam erstattes med fellesskap med vår himmelske Far.
Hva er rettferdighet?
Rettferdighet betyr å være i harmoni med Guds perfekte karakter og vilje. Det handler ikke bare om våre handlinger, men om vår indre natur. Å være rettferdig innebærer å være fri fra synd, både i det vi gjør og hvem vi er.
Bakgrunnen: Da menneskene mistet rettferdigheten
I begynnelsen, da Gud skapte menneskene, skapte Han dem rettferdige. Adam og Eva levde i et rent og nært forhold til Gud, uten skyld, skam eller frykt, men alt dette forandret seg da synden kom inn i verden.
Da Adam og Eva trosset Gud, ble de smittet av “synde-viruset” og med det gjorde frykten sin entré. Det står at de gjemte seg: “Jeg ble redd fordi jeg var naken,” sa Adam (1. Mos 3,10). Synden førte med seg skyld, og skyld driver oss til å gjemme oss – mange gjemmer seg fortsatt fra Gud den dag i dag.
Guds rettferdighet kontra vår rettferdighet
Menneskelig sett begikk ikke Adam og Eva en "stor synd," som mord eller tyveri. Likevel avslørte deres handling at de ikke lenger var komfortable med å stå i Guds nærvær. På samme måte er det mange i dag som kanskje ikke ser seg selv som “store syndere,” men jo nærmere vi kommer Gud, desto mer føles selv våre “små” synder som store svarte flekker.
Vi en tendens til å sammenligne oss med andre for å føle oss “rettferdige.” Men Gud dømmer oss ikke i forhold til andre – Han dømmer oss i lys av sin egen uforanderlige standard, som er fullkommen hellighet. Problemet er at Guds standard er perfekt, og ingen av oss er perfekte. Jesaja 64,6 sier: “All vår rettferdighet er som skitne filler,” og Paulus understreker dette i Romerne 3,10-12 når han sier: “Det finnes ingen som er rettferdig, ikke én eneste.”
Syndens virus
Synd er ikke bare noe vi gjør – det er en tilstand vi er født inn i. Som Paulus skriver i Romerne 5,12 så kom synden “… inn i verden ved ett menneske …” da Eva spiste av den forbudte frukten. Sammen med synden fulgte død, smerte og elendighet, og dette spredte seg til alle mennesker “… fordi alle syndet …”.
Synd er altså ikke bare våre gale handlinger, men noe som har blitt en del av vår natur. Dette er viktig å forstå når det gjelder vår frelse. Først når vi forstår vår egen syndighet og uverdighet, kan vi virkelig begynne å verdsette Guds enorme nåde.
Rettferdiggjørelse og rettferdighet
På gresk stammer både “rettferdiggjørelse” og “rettferdighet” fra roten dikaios. Begge ordene beskriver to viktige aspekter av frelsen:
Rettferdiggjørelse: Er den juridiske handlingen der Gud erklærer oss “ikke skyldige.” Anklagene mot oss blir slettet, og vi står rettferdiggjort – som om vi aldri hadde syndet.
Rettferdighet: Er resultatet av rettferdiggjørelsen. Det beskriver tilstanden vi befinner oss i etter å ha blitt rettferdiggjort. Vi kan nå stå foran Gud, renset og hellige, uten skam.
Dette er ikke noe vi kan fortjene. Det er en gave fra Gud, gjort mulig gjennom Jesu offer på korset.
Rettferdighet: En gave ingen fortjener
Siden syndefallet har mennesker forsøkt å oppnå rettferdighet gjennom religion, gode gjerninger og moralsk livsførsel. Men Bibelen er tydelig: Rettferdighet er ikke noe vi kan oppnå i vår nåværende, falne tilstand. I vår nåværende tilstand er selv våre beste anstrengelser er som “skitne filler” (Jes 64,6), og én eneste synd gjør oss skyldige og gjør rettferdighet uoppnåelig (Jak 2,10).
Den eneste måten vi kan bli rettferdige på, er om Gud gir oss rettferdighet uten at vi fortjener det. Men gjør Gud det vil det gå på bekostning av sin egen rettferdighet?
Men Gud fant en løsning! For å rettferdiggjøre oss uten å kompromittere sin egen rettferdighet, sendte Gud Jesus. Han levde et syndfritt liv – noe vi ikke klarte – og tok straffen for våre synder ved å dø på korset og oppstandelse er beviset på at prisen er betalt (Rom 4,25).
Erklært “Ikke skyldig”
Gud tilbyr oss å bytte våre “skitne filler” av egenrettferdighet med Jesu perfekte rettferdighet. Som Paulus sier i 2. Korinterbrev 5,21: “Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet.” Tenk hvilken byttehandel! Jesus tar på seg all min synd og alle anklagene mot meg, og jeg blir ikledd Hans rettferdighet. Jeg blir erklært “ikke skyldig,” og anklagene mot meg blir lagt på Jesus.
Grunnen til at Jesus kunne gjøre dette, var at Han selv var uten synd. Hadde Jesus syndet, måtte Han ha båret straffen for sin egen synd. Men fordi Han var syndfri, var Han i en posisjon til å velge å ta straffen for andres synd. Og Han valgte å ta på seg straffen for alle menneskers synd.
Dette er ikke bare tørr teologi – det er en reell invitasjon. Gud kaller oss til å bli forsonet med Ham — få vår synd renset bort, og bli ikledd Hans rettferdighet. Han inviterer oss til å stå foran Ham uten skam, frykt eller følelse av mindreverd. Tenk hvilken stor frelse Jesus tilveiebrakte på korset!
Hvorfor er forståelsen av vår rettferdiggjørelse og rettferdighet så viktig?
Rettferdiggjørelsen er grunnlaget for vårt forhold til Gud. Den frir oss fra skyld, skam og strevet etter å vinne Guds aksept. Når denne sannhet blir en åpenbaring for oss vil vi stå foran Gud med frimodighet, kledd i Kristi rettferdighet.
En åpenbaring av rettferdiggjørelsen vil forvandle måten du lever som en kristen. Du vil ikke lenger streve for å bli godtatt, men i stedet leve ut fra en dyp visshet om hvem du er i Kristus. Når du ser din sanne identitet i Ham, blir synd unaturlig for deg – ikke som et krav, men som en naturlig respons.